Matematikk i 7. klasse: Negative tall og likninger

Frem til høstferien er det lagt opp til repetisjon av de fire regneartene og prosent. Etter høstferien rettes fokuset mot negative tall og regneregler.

Før regneregler pugges, er det avgjørende å forstå hva negative tall faktisk representerer. Mange elever lærer regelen om at «to negative tall blir positivt», men dette gjelder bare når tallene ganges med hverandre. I addisjon og subtraksjon gjelder andre sammenhenger.

Ta for eksempel regnestykket −2 − 3. Hvis det er −2 grader ute og temperaturen synker med 3 grader til, blir det da plussgrader? Eller hvis jeg skylder banken én million kroner og låner én million til, er det da banken som plutselig skylder meg penger?

Når negative tall forstås gjennom konkrete situasjoner, blir regnereglene mer logiske og enklere å anvende videre i matematikken.

Fra nyåret blir likninger og ulikheter sentrale temaer. I teorien skal dette ha blitt introdusert allerede i 5. klasse, men mange elever møter det i praksis først nå, fordi læreren tidligere har måttet bruke mye av tiden på repetisjon.

Til foreldre

En likning består alltid av to uttrykk som er like store. La oss se på:

x + 1 = 5.

Dette er en enkel oppgave, men poenget er å vise en tankegang som fungerer uansett hvor vanskelig likningen blir.

En likning handler nemlig om balanse, så lenge vi gjør det samme på begge sider, beholder vi den.

For å gjøre det lettere å forstå kan vi se på likningen som en vekt.

På venstre side ligger en pengesekk (x) og en mynt, og på høyre side ligger 5 mynter. Tar vi bort en mynt på hver side, er vekten fortsatt i balanse. Da ser vi at sekken (x) tilsvarer fire mynter.

Svaret blir det samme som når vi “flytter over 1 og bytter fortegn”, men med vektmetoden forstår nå barnet hvorfor. Likninger blir dermed logiske og konkrete, ikke mystiske og tilfeldige.